Dialekten i Kristiansand

Litt om kristiansandsdialekten

Leniniserte plosiver, populært kalt blaude konsonanter, er kanskje det man først legger merke til ved dialekten i sør. Likevel er ikke målmerket særegent for Kristiansand, det er et kystfenomen man finner på nesten hele Sørlandet. Målmerket har man til felles med danskene, men det er lite trolig at det skyldes påvirkning sørfra; mest sannsynlig har det ligget latent i det norske språket fra gammelt av. Fenomenet med å bytte bokstavene p,t,k til b,d,g etter lang vokal har skapt ord som kjøddkage og pebbårnødd

Skarre-r
Fenomenet med skarre-r finner vi ikke bare i stadig større deler av Norge, men også i mange andre europeiske land. Skarre-r kom til Kristiansand på 1800-tallet, og ekspanderer stadig til nye områder, sannsynligvis fordi den er lettere å uttale enn den tradisjonelle norske rulle-r.

Tonale Faktorer
Det som skiller Kristiansand fra de østnorske dialektene, er at man i Kristiansand snakker med såkalt høytone. Høytone vil si at den trykksterke delen av et ord får høy tone. Man vil derfor si forskjell og ikke forskjell.

Vokalendring
Det er ikke bare konsonantene vi i Kristiansand vil endre på, også vokalene får gjennomgå. Korte vokaler som i,u,y blir endret til e,o,ø, og gjør at ord som mye uttales møe, hunden uttales honnen og kirke uttales kjerke

Diftonger
De norrøne diftongene ei, øy og au er beholdt i Kristiansand, men videreutviklet til en viss grad. Ei har tradisjonelt sett beveget seg mot en æi-liknende lyd, mens au går mot øu, som i ordene skog - skau og baug - bau.

Vokaler
I Kristiansand og resten av kysten på Agder har bokstaven g blitt til v, spesielt etter bokstaven a. De mest brukte eksemplene er mage – mave, og hage – have. SubstantivsbøyningHer kan nevnes atendelsen for bestemt form flertall er lik for alle kjønn, men at man i noen intetkjønnstilfeller (hus, bord) ikke legger til endelsen -år. Den vanligste endelsen for bestemt form flertall i dag er –an, men i gamle dager var det vanlig å si –ane.

Pronomen og eieformer
Skal ikke gå for grundig inn på disse, men bør nevne det viktigste.
Pers. pronomen; æ, mæ, du, dæ, han, ho, sæ, vi, oss, di, sæ, dere, dere
Eieform; min, din, hans/hanses/han sin, hosses/ho sin/(hinnårs), vår, deres, disses/di sin.
I Kristiansand har man såkalt e-mål, infinitiv vil derfor i alle tilfeller ende på –e. Dessuten vil presens alltid ende på –år.

Nyromantikken, modernismen og "Det Moderne Prosjektet"

INTRODUKSJON
Årets pensum er svært omfattende og dekker mange områder innenfor norskfaget, og i denne posteringen skal jeg redegjøre for nyromantikken, modernismen og "det moderne prosjektet". Sistnevnte retning skal også sammenlignes med modernismen for å klargjøre forskjellene som finnes her, det kan ofte ikke være å så lett å ta til seg forskjellene. Nyromantikken er først ut...

NYROMANTIKKEN
I litteraturen og i norsk terminoilogi betegner gjerne begrepet nyromantikken en periode på slutten av 1800-tallet, ofte bare kalt nittiårene, som i ettertid er sett på som en slags mild reaksjon på naturalismen (hva kunst og utvikling/fornyelse av lyrikk angår). Arne Garborg og Hans E. Kinck skrev noen av nyromantikkens viktigste verker. Noen viktige punkter om denne retningen:

- Det var særlig karakteristisk pros som ble dannet i denne perioden
- Oppstod som en reaksjon mot naturalismen og positivismen
- Fremhevet det subjektive med vekt på naturmystikk
- Motsetning til det etablerte samfunnet
- Forfattere: Sigbjørn Obstfelder og Vilhelm Krag (lyrikk); Thomas Krag og Arne Dybfest(prosa)

(Hamsun skriver også viktige, sentrale verker i denne perioden med assosieres som regel i forbindelse med modernismen)

MODERNISMEN
Begrepet modernisme brukes har i litteraturhistorien flere betydninger. F. eks. kan det brukes i en sosilogisk sammenheng (avantgarde - ny måte å bruke materiale på), ideologisk om den avvisningen av "en vanskelig virkelighet" som oppstod særlig i litteraturen (troen på fremtiden var negativt ladet) og formelt om opprøret mot de gamle konvensjonene i språket da en fornyet interesse for språket utviklet seg. Se noen viktige trekk under:

- Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
- Originalitet: NEI til det gamle og JA til det nye
- Sjangerblanding og nye skrivemåter

Modernisme og "Det Moderne Prosjektet"
Det er åpenbart en sammenheng mellom modernismen, det moderne prosjektet og det moderne gjennombruddet, men jeg skal kun konsentrere meg om de to førstnevnte. Kort sagt reagerer modernismen - den beskriver - konsekvensene av det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet beskriver den utviklingen av samfunnet vi har opplevd i vesten de siste 400 årene, en samfunnsutvikling preget av optimisme. Undertegnede har skrevet mye om dette emnet på engelsk, og de samme stikkordene er sentrale på norsk, de er: frihet (selvstendighet), fornuft (ingen fordommer, ufornuftighet kan avdekkes) og framskritt (en optimistisk tro som innebærer at veden forandrer/utvikler seg til det bedre). Den industrielle revolusjonen, den Amerikanske revolusjonen og ikke minst den Franske revolusjonen har vært essensielle i utviklingen av disse tankesettene. Filosofen Francis Bacon markerer på mange måter starten i den nevnte utviklingen, det kjente utsagnet hans fra 600-tallet lyder "kunnskap er makt".

Modernismen og Det Moderne Prosjektet beskriver beskriver altså begge samfunnets utvikling, men modernismen beskriver hvordan samfunnet faktisk er, mens det moderne prosjektet er mer opptatt av å skildre hvordan det faktisk bør være. Det er logisk å tenke at modernistene var mer negativt innstilt til utviklingen, f. eks. er Knut Hamsun et godt eksempel på dette.

HAMSUN
Den litterære forføreren Knut Hamsun var på mange måter i mot den bevegelsen i kunstretningen vi kan kalle det moderne gjennombruddet - eller i litteraturen i spesielt, det moderne prosjektet. Denne perioden i norsk og utenlandsk (litteratur)historie representerer ny idélære og fremveksten av en rekke grupper bestående av optimister og avantgardister med tro på fremtiden. Hamsun benytter både Pan og Markens Grøde til å protestere mot dette. I sistenevnte bok er f. eks. Isak Sellanrå et symbol for en mann som er hentet fra fortiden; han styres av de elementære livsbehov og er mer praktisk av seg enn han er teoretisk. Isak er fra fortiden, men for Hamsun - og oss som leser - representerer han også et ønske for fremtiden: et liv i samarbeid med naturen, langt vekk fra de avskjelede og forpestede byer.

SÅ HVA BLE DET TIL?
Både modernismen og det moderne prosjektet (også det moderne gjennombruddet) var knyttet til en sterk utviklingen i samfunnet vårt, altså en utvikling som gikk mot det moderne. Tilnærmingen, oppfatningen og mottagelsen av denne utviklingen er derimot annerledes avhengig av hvilket syn man forfekter.

Om Valle-målet

INTRODUKSJON
Valle kommune ligg i Sestesdal i Aust-Agder fylke. Valle er kjerneområdet for den særegne setesdalsdialekten. Setesdalsmålet har i alle dagar vore oppfatta som spesielt og rotekte. Sært ved målet er at substantiva har 6 former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Ein artig digresjon er at Valle kommune har oppretta ein ordbok for valle-målet på nett: www.vallemal.no


MÅLMERKER
hva-->kv ”hver”à førr’ell kvær, kvendagsmaten
Kjønnsbøyde taleord
Mi: men mi sku...

Høytone: Åkkå

Sterke verb i presens: kjem’e, søv’e

Tungespiss-r

e-infinitiv: å heve

bygdaà - bygdo - bygdi

ll--->dd eksempel: stappfudde- stappfulle

nektingsord: inkji

Bruk av kasus: dativ: frå norrøn –> eg reiser inni bilen, eg site i bilæ

Ein proposisjon som styrer vallemål er på, døme: då laut an på hågheian. Vanlig bestemt form (nynorsk) er eg er på Hågheia. Gamle kasusformer.

PREPOSISJONER OG BRUK AV DATIV
Preposisjonar som styrer dativ:
Mæ - Koss æ det mæ di i dag?
Ti'/at - Eg vi' ti' 'o Sigúrd i kveld.
Frå - Frå mé ti' dé.
Fyre - Fyre kríin va' det fillne tídi.

I tillegg er preposisjonane avhengige av rørsle og stillstand (akkurat som i tysk).

NORMALISERING
Eg har normalisert teksten"Forteljing av Knut K. Homme". Den vart i utgangspunktet skrivi på valle-mål.

"Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok, men når ein først er svolten og ikkje har matbiten, da er han det viktigaste i verda for oss. No går vi til butikken og møter stappfulle hyller. Dei fleste tenkjer ikkje på kven som har skaffa maten, kor mykje arbeid og innsatsfaktorar det krevst.

Men vi skal ikkje langt tilbake i tida før alle mann skaffa maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde dei noko godt og spesielt til mat. Og da var det mange som reiste til fjellet for å fange fisk, dersom dei då ikkje hadde vore i bekken og fanga fisk.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og kome frå høgfjella. Før jul hadde folk truleg god tid og kunne vere borte nokre dagar. Husa var kalde og dagane stutte, så ein måtte kle seg godt og tulle seg inn med ullteppe og skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med eld som flakka på tømmerveggane, vart det fortalt mang ei soge dei lange kveldane"

Ibsen og den retrospektive metode

Henrik ibsen benytter seg av den retrospektive metode i flere verk, dette gjør han ved å illustrere hendelser som er skjedd før boken eller verkets start. Vi snakker altså om en tilbakeskuende fortellerstil, som fremstiller eller illustrerer noe som hendte ved hjelp av tilbakeblikk.

Poenget er altså at de hendelsene som er essensielle og avgjørende for fortellingen, er hendt før publikummet slipper til historien. Dramaet oppstår altså når trådene rundt disse hendelsene etterhvert avdekkes.

Bruk av denne metoden merkes særlig ved at Ibsen med sin geniale fortellermåte ruller opp - bygger opp - til klimaks.

Ibsen utviklet denne metoden gjennom sine samtidsdramaer, men metoden er særlig kjent fra "Et dukkehjem" - som forøvrig er et av verdens mest spilte drama.

Aktuell litteratur

Nå for tiden blir vi som kjent bombardert av nyheter og stoff vedrørende Amerikansk politikk og det revolusjonære valget som fant sted der i forrige uke.

I denne forbindelse vil jeg gjerne anbefale en bok som jeg nettopp har begynt å lese, den heter "Å leve en drøm" og er skrevet av "vinner'n sjøl", Barack Obama.

Det er en realitivt lettlest bok som gir et unikt innblikk i hva som har formet Obama til å bli det han er i dag, nemlig en politiker som både preger og kommer til å prege Amerikansk så vel som internasjonal politikk i mange år fremover.

Det er bare å hente frem favorittpleddet og et søtt bakverk så er du klar for en inspirerende leseopplevelse.

Nok en fin kveld i Litteraturhuset

To dager etter presidentvalget i USA fikk vi se nærmere på den litterære tilstanden i landet over kjølen. Forfatterne John Erik Riley, Mattis Øybø og Henrik Langeland møtte journalist Bjørn Gabrielsen til samtale med utgangspunkt i boka Amerikanske tilstander, hvor de har intervjuet tretten av sine favoritter om å skrive og leve i USA.

Utvalget er ikke tilfeldig, og forfatterne vi møter i boka er spørrende og tidvis kritiske overfor sitt eget samfunn. Blant dem er nylig avdøde David Foster Wallace (se bildet), Joan Didion, Dave Eggers og Bret Easton Ellis som gir reflekterte og allsidige kommentarer på USA både før og etter krigen mot terror.

Morningen da Østlandet sto stille

Jeg bor rundt 6/7 km fra skolen, det tilsvarer ca. 10 minutter med bil - og 20 med buss. Merk deg: 20 min med buss. Dessverre satte et tungt snøvær en aktiv stopper for trafikken i morgentimene i dag, og det resulterte i at jeg brukte 2 timer og 5 minutter til skolen (!). Det tilsvarer rundt 6 vanlige turer til og i fra skolen...

Hva skjedde med den globale oppvarmingen? Og hvorfor blir vi tatt på senga av snøen HVERT ENESTE ÅR?

Er det et resultat av en ubevisst ignorant holdning til værmeldingene? Eller er det rett og slett slik at man ikke tar på seg bryet med å skifte dekk før man faktisk sitter i klisteret (eller snøen)?

Ikke vet jeg hva som skjedde med "bedre føre var, enn etter snar" - prinsippet, men det jeg vet er at jeg etter snart 13 år i skolen - og kun med et halvt år igjen - kom 1 time og 30 minutter for sent til oppropet - min første forsentkomming, noensinne.

Det høres sikkert rart ut for de fleste, men for meg er det nærmest et personlig nederlag.